I Norge har vi et utpreget flerpartisystem. Det betyr at mange partier er viktige i utformingen av norsk politikk, selv om Arbeiderpartiet og Høyre tradisjonelt har vært de viktigste. Begge de to partiene er svært gamle, og har eksistert helt siden 1800-tallet. Mange andre partier har imidlertid også vært med i regjeringen i Norge, som for eksempel Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, og de siste årene også Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet.
Rødt og Miljøpartiet De Grønne har ennå ikke vært i regjering, men har likevel til tider betydelig innflytelse i norsk politikk, blant annet på lokalplanet. Særlig Rødt er imidlertid skeptisk til å samarbeide med andre, og anklager tidvis andre partier på venstresiden om å være for opptatt av posisjoner hvis de søker seg inn i regjering eller byråd i samarbeid med for eksempel sentrumspartiene.
En lang historie
De politiske partiene har en lang historie i Norge, selv om denne historien ikke går helt tilbake til 1814. I den første perioden med stortingsvalg var det nemlig ingen partier i Norge, og man valgte ganske enkelt den personen man ville at skulle representere sitt distrikt. Ofte ble det embetsmenn som prester og lensmenn, fordi disse hadde status i lokalsamfunnet. Etter hvert ble imidlertid bøndene i landet mer opptatt av å få sine egne inn på tinget, og da ble det mer konkurranse mellom ulike grupper.
Til slutt toppet det seg med striden om parlamentarismen, det vil si spørsmålet om regjeringen skulle måtte gå hvis den fikk flertallet i Stortinget med seg. I løpet av denne striden ble de to første partiene i Norge til: Venstre og Høyre. Noen år etter meldte så Det Norske Arbeiderparti seg på som arbeiderklassens parti, og de fikk stadig større innflytelse og støtte etter hvert som stemmeretten ble utvidet til å gjelde alle menn og kvinner i Norge.