Arbeidsprogrammet til et parti omfatter de konkrete tiltakene som de ønsker å få igjennom de neste årene, gjerne de neste fire årene i en stortingsperiode. Dette er med andre ord noe separat fra prinsipprogrammet, som mer spesifikt handler om partiets verdier og grunnleggende prinsipper. Ideen er altså at prinsipprogrammet uttrykket hva slags samfunn partiet ønsker seg, mens arbeidsprogrammet definerer hvilke tiltak som kan gjøres på kort sikt for å gå i den retningen. Med det får partiets representanter også konkrete oppgaver å jobbe med i sine år som folkevalgte, og partiet har inngått en slags forpliktelse overfor sine velgere.
Innholdet i et arbeidsprogram
I et arbeidsprogram vil du finne ut hva et parti ønsker å gjøre på forskjellige politikkområder, som for eksempel helse, utdanning, økonomi, samferdsel, innvandring eller miljø. Alle som står på valg for det enkelte parti kjenner dette dokumentet godt. Det gjør at de ikke trenger å gjøre seg opp sin egen mening om de fleste saker, fordi de kan støtte seg på partiprogrammet. Noe som er litt uheldig med dette systemet er kanskje at det tiltrekker seg politikere som synes det er greit å følge et slikt program, og slipper å selv tenke for mye på viktige beslutninger.
Det kan imidlertid skje at partier endrer kurs på ulike områder, for eksempel fordi de går inn i en regjering og må inngå kompromisser med andre partier. Da kan det oppstå litt uenighet innad i partiet om det er verdt å ofre sine egne saker for å sitte i regjeringen. Endringer av denne typen besluttes gjerne av ledelsen av partiet, mens partiprogrammet som regel er vedtatt på landsmøtet, og dermed er mer forankret i en demokratisk prosess.
En av rollene til media i Norge er å gå gjennom slike programmer. De prøver da å finne problematiske eller selvmotsigende punkter, som de kan utfordre politikerne på.