Et partiprogram er ment å gi deg en enkel innføring i meningene og politikken til et politisk parti, og hva de foreslår å gjøre i fremtiden, for eksempel neste stortingsperiode. Sånn sett er ikke programmet tilpasset det som kan komme til å skje de neste fire årene, men tar utgangspunkt i dagens situasjon og foreslår det som skal være de beste løsningene. Ofte blir disse programmene beskyldt for å holde mer enn de lover, men er det egentlig sånn?
Prinsipprogrammer og redelighet
Partiprogrammet har gjerne to deler, der den ene delen handler om prinsippene til partiet, og det andre mer konkret om hva partiet ønsker å få gjennomført i politikken på litt kortere sikt. Med andre ord handler det delvis om noen mer varige prinsipper som ligger til grunn – ofte ganske kortfattet oppsummert – mens det i hovedbolken av programmet handler om hvordan disse prinsippene skal manifestere seg i utformingen av politikken.
I prinsipprogrammene handler det mye om partienes verdier. De fleste prøver å gi inntrykk av at de er til å stole på, og at de virkelig er villige til å kjempe for sine prinsipper og sine velgere. Her kommer det altså ganske sterke lovnader om at man ikke skal gå bort fra de grunnleggende prinsippene, selv om situasjonen skulle endre seg.
Noen ganger blir imidlertid partier også beskyldt for å bryte med slike grunnprinsipper, det skjer særlig ofte når et parti kommer i regjering. Når et parti kommer i regjering, vil det raskt komme under innflytelse fra andre partier i regjeringen, og fra embetsverket i staten. Selv folket vil som regel forvente at et parti som sitter i regjering opptrer mer pragmatisk og ansvarlig enn et parti som sitter i opposisjon og kan være veldig prinsipielle. Når avstanden mellom gamle prinsipper og de kompromissene man må inngå for å være i regjering blir for store, kan det føre til at partiet mister oppslutning blant sine gamle velgere. Det omtales gjerne som regjeringsslitasje.